Øystre Slidre er ett av 94 fjellstyrer i Norge som styrer de 200 statsallmenningene i Sør-Norge. Fjellstyret forvalter et av de viktigste områdene for stølsdrift her til lands, og har derfor en halv stilling avsatt til administrasjon. Likevel er det jakt, fiske og friluftsliv som er essensen av det fjellstyret driver med.
Reidar Gran har vært Fjelloppsyn og daglig leder i Øystre Slidre fjellstyre siden 1978. – På toppen av Skaget (1685 m.o.h) står du midt i fjellstyrets rike. 25 km mot nordvest og sørøst ser du noen av de mest brukte fjellområdene i Norge, både innen jakt, fiske, friluftsliv og vintersport.
En tankevekker. Og en svært interessant artikkel i linken. «Naturunderskuddsforstyrrelse» – ja da var det et ord for dette også… 🙂 Men virkelig godt skrevet. Anbefales!
Hva skjer når skjerm- og innetid erstatter opplevelser, erfaring og læring ute i naturen? (Foto: Mari Valen Høihjelle)
Hva tenker du når jeg sier barndom og natur?
Jeg tenker på froskedammen vi alltid besøkte om våren, ekornene jeg ble venner med ved grantreet, bregneskogen vi lekte i ved nøkkelblombekken, den hemmelige stien vi fant under berget og de små eggene jeg stjal fra svarthvittfluesnapperen i fuglekassa – og den store sorgen da mamma fortalte at fuglemoren ikke ville ruge på egg mennesker hadde tatt borti. Jeg skulle jo bare låne dem litt!
Hva skjer når den naturlige lekeplassen og læringsarenaen som naturen er blir byttet ut med skjerm og innetid? I USA brukes diagnosen «naturunderskuddsforstyrrelse», nature deficit disorder (NDD), om barn som har sluttet å leke ute i naturen.
Har vært elendig til å skrive. Dette året har gått både fort og sakte på en gang. Og det har blitt utrolig dårlig med turer. 2013 tror jeg kan oppsummeres med ett ord hva gjelder å komme seg ut i skog og mark: begredelig…
Jeg har rett og slett vært veldig opptatt på andre kanter – bokstavelig talt. Jeg burde ha fulgt opp innlegget mitt fra i august, og fortalt litt om turen til Kina og postet noe bilder. WordPress var ikke tilgjengelig mens jeg var der, på lik linje med Facebook. Og vel hjemme ble det liksom ikke noe annet en jobbbing og klargjøring til kona skulle komme.
VPN ble løsningen ved seinere tur.
Jeg var hjemme i ca 6 uker, før jeg på nytt dro til Kina i slutten av oktober. Da ble det giftemål 🙂 Og for å hoppe glatt over alle gledelige detaljer, som sikkert vil kjede de fleste, så gikk det veldig bra. 18. desember kom Jane til Norge, og det kan se ut til at jeg har fått både kone og turkamerat 🙂
I skrivende stund venter vi på saksbehandlig hos UDI, slik at hennes sønn på 3 år også kan komme. Da blir vi ikke mindre en 5 stykker til tider. Big happy family.
Heldigvis har den norske vinteren vært snill så langt. Og hun har fått en myk start. Blir spennende å se hvor mye snø som etter sigende skal komme i januar og februar, og om det også kommer en skikkelig kuldeperiode. Satser på noen dagsturer nå i starten, og så får vi prøve oss på ski.
Holder temperaturen seg, hadde det vært veldig moro å prøvd en overnatting snart.
Ellers er det moro å registrere at min sønn, Oscar har gått fra å spise som en småfugl til tømmermann!
Endelig skjer det litt på bloggen igjen. Det har vært rimelig stille siden i vinter. Mye har skjedd, og jeg føler at det ikke ble tid til å prioritere hverken blogg eller turer i vår og sommer.
Men nå er det usikter for mye moro fremover. Ikke helt villmarksturer kanskje, men jeg kommer nok til å skrive noen innlegg.
I morgen setter jeg kursen mot Kina. Et par dager i Shanghai, før det blir tog tol Nanjing og videre til Maanshan i Anhui Provinsen. En av turene der blir til fjellkjeden Huangshan, bedre kjent som Yellow Mountain.
Så «stay tuned» jeg skal sørge for film og bilder. Både fra Huangshan og et par tre andre steder vi skal til.
I dag var Fredrik, Joakim og jeg på en liten dagstur til Snipetjern. Man må ikke dra langt for å ha det fint.
Vi parkerte i rundkjøringen, ikke langt fra E6. Jeg hadde en liten sekk med mat og drikke, og gutta hadde med pil og bue, spyd og annet moro. Vi klatret over viltgjerde som tre rømlinger, og slentret innover skogen i gamle skispor.
Det lille vannet var nok bunnfrossent, og et stykke ut på hadde en større furu veltet ned på isen. Perfekt sted for leirbål midt i solsteiken. Gutta måtte gjøre opp bål selv, med tennstål og naturens eget opptenningsmatriale. De var riktig så flinke, og snart spraket det godt i bålet. Pølsepinner ble behørig spikket til og vi knertet ei magnumflaske med eplesider.
Da jeg etter et par timer lurte på om det var på tide å se hjemover fikk jeg klar beskjed om at det var litt tidlig – og det gikk fort en time til 🙂 Flott at de koste seg like mye som meg. Fuglene kvitret i vårsolen, og guttenes piler haglet over isen.
Neste gang måtte det bli med sovepose og selvbygd gapahuk – jada jeg skal være klar 🙂
UTEmagasinet testet en rekke fjellski i januar 2012, og har oppdatert artikkelen 21. desember 2012. Som de skriver er det ikke trukket frem noen vinner eller gitt noe terningkast.
Skiene har ulike egenskaper, tilpasset ulike behov. Det beste er å kjenne på hva man vil med en fjellski, og se litt på de typene som kanskje matcher dette.
Selv kjøpte jeg meg Åsnes Ingstad i høst, og er svært fornøyd med dem. I testen er Åsnes og en rekke andre merker med, så som Fischer, Madshus, Rossignol og Salomon.
Fjellski koster noen laken, og er en investering du gjerne ikke gjør så ofte. Ta deg derfor tid til å finne det som passer deg best. Har du tenkt å gjøre et fjellsikupp er nok det litt seint nå. Det er mot våren det er sessong på dette. Best pris får man derfor som regel tidlig på vinteren, i månedskifte oktober/ november. Kontra fullpris på min pakke med ski, støvler og bindinger sparte jeg ca 30-40%.
Å koke mat i telt er ikke bare bare. Man skal være oppmerksom på kullosfaren. Kullos er karbonmonoksid, som binder seg til blodcellene og gir mindre plass til oksygenet. Symptomene kan forveksles med dehydrering, da det også i denne forbindelse er snakk om hodepine, svimmelhet og tung pust. Halveringstiden i kroppen er 4-6 timer, og i værste fall kan kullosforgiftning føre til døden.
Ved matlaging og smelting av vann kan verdiene komme opp i 400-700 ppm. Men også lavere verdier er skadelige for helsen, dersom man utsettes for dette over lang tid. Typiske eksempler er kanskje på lengre vinterturer, og personer som er inne til militærtjeneste. På vinterturer lager man gjerne mat inne i teltet, og man trenger også å smelte snø. Dette er aktiviteter som man bør vurdere å gjøre i ytterteltet, eller ved å lufte godt (og da mener jeg med teltet relativt åpent. Ikke bare gode luftekanaler). I militæret fyrer man ofte hele natta, med rullering på fyringsvaktene og det er gjerne flere personer i teltet. I tillegg har man teltet lukket, for ikke å slippe ut lys. Dette er imidlertid helsemessig svært betenkelig.
Anbefalt/ normal mengde er så lite som 35 ppm karbonmonoksid. Kullosen foråsakes først og fremst ved smelting av snø og ved matlaging, fordi varmeeffekten reduseres. Rein fyring på primusen for å ha kosevarme er ikke farlig.
God tur – ser ut til at påskeværet kom tidlig i år 🙂
Fjorårets tur ga mersmak. Ei teksmelding og 30 sekunder senere var ny tur bestemt. Det må vel kalles beslutsomhet og handlekraft!
Fredag ble sekken pakket og mat handlet inn. For en gangs skyld kunne jeg bite meg merke i at vekta på sekken virket påfallende fornuftig (les: lett). Muligheten er tilstede for at jeg kanskje har lært litt – på tide. Likevel hadde jeg fått plass til både kjøtt fra slakteren, egg og bacon, øl og annet snadder.
Eskil meldte avbud på vei oppover. Han hadde en god og en dårlig nyhet – den dårlige var at bilen ikke hadde gått igjennom EU-kontroll, og den gode vet jeg ikke om er helt offisiell enda… Gratulerer 😉 Lars Erik hadde hatt jobb i området, og var fremme ved koia allerede da jeg reiste fra Hadeland. Om ikke annet kom jeg til «dekket bord» hva gjaldt oppvarming.
Jeg parkerte i halv ni tiden. Månen tittet så vidt frem, og det var stjerneklart. 13-14 minus og en smule trått skiføre. Det var første turen med sikkelig oppakning på de nye fjellskiene. De fungerte svært tilfredsstillende. Men etter en god times skitur innover fjellet kom jeg frem til koia ved vannet. Vel fremme sto kveldsmaten allerede på borde, så det var bare å hogge innpå med sprøstekt kylling og multer. Nydelig! Lars Erik er nok et par hakk mer ivrig enn meg på fiskingen, så mens jeg hengte opp svette og våte klær til tørk, var han ute på isen og borret hull, satte stikker og ordnet. Og slikt lønner seg – som man sår, høster man…
Neste morgen tok han en sjekk i åtte tiden, uten resultat. Vi tok en felles frokost, og pakket med oss saker for å holde ut ei god stund på isen. Vi var nede i 10-tiden, og i løpet av disse to timene kunne Lars Erik dra opp fem flotte ørret. Været var aldeles nydelig, solen stekte og det var vindstille. Reine påskestemningen var det. Vi hold ut i mange timer, og det skulle bli mer fisk. Selv kunne jeg notere meg med ei flott blankrøye.
En sein lunsj ble stekt fisk, flatbrød, rømme og godt smør. Det var bare digg! I sjutiden bar det ut på isen igjen, for å sjekke pilkestikkene og klargjore dem for ei ny natt.
Fintfolk spiser seint, så middagen ble satt over nærmere kl ti. Det ble marienert entrecote fra Brandbu Pølsemakeri, poteter, gulrøtter og bernaise. Det hele ble skyldt ned med en iskald pils.
Søndag avsluttet vi tidlig da vi hadde andre avtaler, men alt i alt ble det 12 ørret og en røye. Den fortende fisken ser du hode på i et av bildene – den klarte seg og venter på nestemann 🙂
Jeg var rett og slett skikkelig små-uggen. Lett forkjøla, snufset og iskald på beina krøype jeg til sengs. Men det er rett og slett umulig å sove, når man har frostrim rundt tærne. Så husket jeg at barna hadde fått varmeflasker til jul. Og joda, på benken lå den ene. Jeg fylte den med varmt vann, og krøyp under dyna igjen. Men det hjalp liksom ikke. Føttene ble varme mot flaska, men det føltes like kaldt. Så jeg ble liggende å snu flaska rundt, ta den litt over tærne, litt under fotbladet, litt rundt anklene – og slik holdt jeg nok på i gode fem minutter, fullstendig resultatløst. (Lurt å vite om varmeflasker – sikkerhet, barn osv. På disse sidene kan du også få strikkeoppskrift til varmeflasker.)
Så tenkte jeg på hva jeg hadde skrevet i forrige innlegg her på bloggen. «Vi har en normal kroppstemperatur på 37 grader, men det er variasjoner ut i lemmene. Det er hjernen som styrer varmen, og den prioriterer vitale organer – armer og bein står ikke på den lista. Dersom kjernetemperaturen synker med 1-2 grader, vil temperaturen ute i tær og fingre faktisk være så mye som 6-8 grader kaldere. Da fryser du!» Så selv om jeg ikke følte meg kald ellers på kroppen, så var det kanskje nettopp det jeg var?!? Derfor tok jeg varmeflaska og la den mellom magen og brystet. Ha ha, det var helt utrolig. Effekten lot ikke vente på seg! Jeg juger ikke om jeg sier at det tok mindre en ett minutt før jeg var varm på beina, og sparket av meg ullsokkene!!!
Så nok en gang: Fyser du på armer og bein, så er det ikke sikkert det er der du trenger mer klær/ varme!
Temperaturen ute nå gjør dette innlegget passende synes jeg. Dette er tips jeg har tatt med meg fra tiden i Forsvaret, og utallige turer helt fra mine yngre dager i speideren og frem til i dag.
BRUK LUE
Helt fra vi blir født får vi høre “ta på deg lue”, “lue er viktig”, “det største varmetapet kommer fra hode”. Vel det er en sannhet med modifikasjoner, og jeg skal forklare hvorfor – men jeg sier det likevel: “bruk lue” 🙂
KROPPEN VÅR
Vi har en normal kroppstemperatur på 37 grader, men det er variasjoner ut i lemmene. Det er hjernen som styrer varmen, og den prioriterer vitale organer – armer og bein står ikke på den lista. Mao vil hjernen sørge for mindre blodtilstrømning og ergo mindre varme til hender og føtter, dersom det er eneste måte å holde på kjernetemperaturen i lunger, hjerte osv. Av Forsvaret lærte jeg at dersom kjernetemperaturen synker med 1-2 grader, vil temperaturen ute i tær og fingre faktisk være så mye som 6-8 grader kaldere. Da fryser du!
HJERNEN
I tillegg er det slik at hjernen, eller blodårene i hode ikke kan trekke seg sammen eller utvide seg. Hjernen og hode MÅ ALLTID ha 37 grader. Vi er da tilbake til innledningen, “bruk lue” – ikke fordi varmetapet nødvendigvis er stort men fordi den “lille kula” må ha konstant temperatur. Det enkleste er da lue. Se det gjerne som kverulering og ordkløveri, men det er en liten og vesentlig forskjell i teorien…
Men de fleste av oss klager gjerne på for dårlige sko, tynne votter e.l. dersom vi fryser. Og det er “vondt” og ubehagelig å fryse på tær og fingre. Det er skår i gleden når du er ute vinterstid. Men i steden for bedre sko, tykkere sokker osv. prøv heller med ullstillongs, ulltrøye en ekstra genser – og ja helt riktig… Lue. Kanskje en ekstra genser i tynt Merinoull eller Alpakka.
ØKT FORBRENNING, MER VESKE
Når det er kaldt øker også forbrenningen i kroppen – på godt og vondt. Økt forbrenning gir mer varme. Har du ikke noe å forbrenne tar kroppen av de lagrene du har, men du vil fryse lettere/ fortere. Har du mulighet til å spise og drikke gjør du det. På tur trenger du masse karbohydrater, og det finner du ikke i naturen. Proteiner er bra ved restitusjon, men er tyngre å fordøye og krever mer veske. Med økt forbrenning svetter du også mer. En utfordring i kulden er at du ikke føler deg hverken spesielt svett eller tørst når det er kaldt. Man kompenserer for dårlig for vesketap, og i en utfordrende situasjon kan du risikere dehydrering. Det går like fort i ekstrem kulde som i ekstremt varmt klima – bare at du gjerne ikke merker det (så det er lurt å kjenne til symptomene på dehydrering).
For å unngå ubehag og frostskader bær du beskytte de områdene hjernen nedprioriterer – hender, ansikt, beina og skrittet (hjernen bryr seg ikke like mye om “veslegutt” som det du gjør selv he he). En venn av meg tar gjerne en engangs vottevarmer, en slik ut tar ut av en liten plastpose og “knur” litt på den – og legger denne strategisk i trusa. Kanskje ikke dumt.
FÅ VARME
Ved lettere frostskader kan du varme hendene i armhulene, munnen o.l. Føtter kan du f.eks. varme på magen til en venn. Har du mulighet til å komme deg innendørs er det bra, og bruk lunkent vann (maks 41 grader). Man skal ikke massere frossen hud, og beskytt den mot slag og trykk.
SØK LY
Noen har med seg folie i sekken. Jeg snakker ikke om grillfolie, men en stor folie som er beregnet på å “rulle” rundt hele kroppen. Disse fås løst eller er ofte med i såkalte overlevelsespakker. Den reflekterer kroppsvarmen og stenger luften inne.
Søk ly for vind og vær, og grav deg ned om mulig. Er du under tregrensen kan du ofte finne naturlig beskyttelse under grantrær med lave, tette greiner.
Kan du få gjort opp bål er det selvsagt et stort pluss. Har du utstyr til å sette opp en huk eller levegg vil den fange og reflektere så mye varme at du kan oppleve plussgrader i huken, selv om det er mange kuldegrader på den andre siden av bålet. Henger du folien i taket vil dette refektere varmen bedre. Kan du i till egg henge noe forran åpningen (som presening e.l.), slipper den varmen inn men ikke ut – og det blir behagelig varm.
FLERE LAG
Tilbake til bekledning er det flerlagsprinsippet som gjelder. Ull nærmest kropp, deretter et tynt lag til med ullgenser eller fleece da dette trekker svetten bort fra kroppen. Ull innerst, fordi ull har en fantastisk evne til å holde på varmen også i våt tilstand. Bomull og polyester er uegnet nærmest kroppen i kaldt vært – du bruker da unødvendig mye kroppsvarme på å tørke plaggene. Faktisk virker plaggene kjølende, og er ypperlig i varmere strøk for å redusere kroppstemperaturen. Stormberg er en av mange som lager ullundertøy. Her f.eks. er en høyhalset overdel med glidelås og 70% merinoull. Sjekk også ut Missing Link sin Lars Monsen kolleksjon. Jeg fikk en fantastisk deilig mellomlagsjakke av min kone til jul.
TIPS I KULDA
1. Lagprinsippet består av tre gunnregler. Varmt innerlag (ull), nytt lag med noe som transporterer svette (ull eller fleece) og ytterst skallbekledning (vannavvisende, vinntett osv.).
2. Husk at varmen ligger i luftlagene. Bruk klær som er litt romslige. Det gir best isolasjon, og god bevegelsesfrihet.
3. Det er smart å velge klær som gir mulighet for å lufte ut overskuddsvarme og svette/ fuktighet. En hette med pels vil bryte vinden, og er derfor lunere enn uten pels. Personlig sliter jeg med å unngå å svette for mye, og har alltid med meg tørre klær uansett. stopper jeg sørger jeg for å tørke det værste, og tar på tørt. Når jeg skal videre biter jeg i det sure eple, og tar på igjen kalde, våte klær – det går fort over når du har fått opp aktivitetsnivået. Her kvier de fleste seg, men dette er gullverdt og det eneste som gjør at du kan være ute i flere dager (uten ekstra oppakning eller andre muligheter). NB ta aldri med vått tøy ned i soveposen! Det siste du ønsker er å sove i en våt pose. Sokker og evt såler fra skoene kan gå, men ikke større plagg.
4. Bruk lue.
5. Romslig fottøy er en stor fordel. Bruk riktige strømper og såler. Ullsåler og -sokker er lurt, men i Goretex hører jeg man helst skal benytte tekniske sokker. Styr i hvertfall unna bomullssokker. De samler fotsvetten, og du vil fryse!
6. På hendene bruker jeg hjemmestrikkede ullvotter med goretex vindvott uten på. Jeg fryser lett på hendene, men da jeg prøvde dette under 26 minus i fjor var jeg god og varm! Hansker er kaldt – hver finger må varme seg selv…
7. Bruk kuldekrem (kuldekrem eller kuldekrem?). Unngå barbering og ansiktsvark. Dette fjerner hudens naturlige fettlag og små vannperler ligger seg i porene (perfekt grunnlag for forfrysning).
8. Er det mulig så hold deg i bevegelse. Setter du deg til blir du bare kaldere.
9. Ha med deg ekstra genser eller jakke, hvis du skal forholde deg i ro.
10. Snøspade.
11. Skal du sove ute? Husk ett isolerende lag under tilsvarer 2 over…
Villmænn 
