Arkiver for juli, 2012

Film fra kanotur på Fjorda

Posted: 29. juli 2012 in Turopplevelser
Tags: ,

Torsdag dro Fredrik (nevø av meg), Martine, Oscar og jeg til Vestland på Fjorda.

Jeg holder på å bearbeide bilder, og poster det litt seinere. Her er en smakebit satt sammen av tilfeldige iPhonesnutter (mulig musikksporet sensureres av Youtube, men det passet bare så bra her).

Advertisements

Dag 1
Skydekket var lavt og tungt da jeg dro fra Brandbu. Kart og værmelding for perioden lå i kartmappa i sekken, og jeg lurte litt på hvorfor jeg egentlig gadd å ta med værmeldingen. Det blir det været det blir, og pr. nå stemmer det ikke…

Etter litt rask men slettes ikke ukritisk proviantering i den lokale Remasjappa, satte jeg nesa mot Mylla. Nærmere bestemt Bislingen Fjellstue. Veien opp bar sterkt preg av å ikke ha vært vedlikehold på en stund, og sto sånn sett i stil med synet som møtte meg på toppen. Jeg hadde fått med meg avisoppslagene om hærverk, men dette var virkelig ille. Så nesten ut som om et arbeidsteam på 50 mann hadde hatt god betaling i 14 dager for å holde på. Det manglet nesten bare sot og brent reisverk, for dette minnet mest om en branntomt. Triste greier…

Ut av bilen og opp i lyngen.
Mine noe rustne orienteringsevner på 1:50000 kart gjorde at jeg hadde selv skrevet ut 1:25000 hos statkart.no
Jeg virrer litt frem og tilbake, før jeg bestemmer meg for den traseen som mest sannsynlig er den jeg ser på kartet. Så labber jeg innover heia – kart og kompass i den ene handa, fiskestanga i den andre og en tung sekk på ryggen. Stien går rett vestover, og stemmer fortreffelig med kartet. Sommerens våte vær har gjort skogen blaut og gitt enda litt mer sug i hvert myrdrag, så jeg kjenner det fort og godt i beina. Det tar meg toppen 15 minutter å skjønne at dette kommer ikke til å gå så glatt som først beregnet. Fra Bislingen hadde det vært en fabelaktig utsikt bl.a. mot Harestua og Solobservatoriet. Nå, midt inne på flatene ser jeg bare myr og granlegger så langt øye rekker og alt ser fordømt likt ut. Det er ikke lett å følge kartet, men løypa har noen skilt hist og her. Etter en god halvtime står jeg midt ut i ei myr å ser det står «Formoløypa» på et skilt på andre siden. Jeg følger denne et par hundre meter sørover, men begynner å bli skeptisk. Det skal ikke gå så langt rett sør. Etter 2-300 meter til innser jeg at noe er veldig feil. Jeg snur og går tilbake til skiltet jeg hadde sett. Sekken dumpes ned i lyngen, og jeg drar frem en feit karamell fra godteposen jeg har i lomma. Hva nå? Jeg skjønner at jeg må ha fulgt en løype som ikke står på kartet. Litt nedtur er det å måtte dra frem iPhonen, men jeg innser at den kan bli redningen. Jeg krysser fingrene og håper det er dekning. Det føles som en evighet, men etter litt får jeg signal og jammen henger det ikke en E der oppe ved operatørnavnet. NaVida er en kart App som anbefales, men man er avhengig av å være på nett. Den viser meg at jeg faktisk er noen hundre meter for langt sør for stien jeg tror jeg er på. Så jeg tar ut en kurs som skal lede meg inn i en V, bestående av stien og en kryssende bekk. Jeg brøyter meg vei gjennom gammel granskog og vasne myrer og gjørmehull, og kommer inn på riktig sti. Og ja, det var virkelig noe annet. Stien er langt mer tydelig og er til og med blåmerket (noe jeg sikkert burde ha visst om jeg brukte marka mer enn jeg faktisk gjør).

3 timer etter at jeg forlot parkeringsplassen på Bislingen ankommer jeg Ålsjøsætra (ca 547 moh), som ligger knappe 4 kilometer unna. Klokka er vel sånn åtte, halv ni på kvelden og jeg skjønner at Pershusfjellet blir en fjern drøm. Dit er det enda ca 7 km, og i dette tempo blir det umulig. Jeg slå opp teltet nede ved vannet, og vrenger av meg det svette tøyet. Skydekket er som blåst bort, og luften er klar og stille – akkurat som vannet. Insektene henger like over vannspeilet og det vaker jevnt i det sola går ned.

Vel «etabler» med telt, tørre klær og leirsko, sanker jeg ved til turens første måltid – en skikkelig Spareribbs! Jeg har aldri dratt med meg noe slikt på tur tidligere, men det var jo egentlig genialt og gørgodt! Jeg finner to egnede grillspyd og setter den mot bålet. 3-4 minutter på hgver side, og jeg slafser i meg nydelig marinert kjøtt. En øl hadde nok vært en kombinasjon som hadde klinget godt i ørene, men av alle ting ble det Battery! Ha ha, ja Battery og Spareribbs!?!

Etter noen resultatløse kast med stanga, kryper jeg ned i en ventende sovepose. Jeg blir liggende noen minutter å nyte synet av tåkedottene som siver over mystisk over vannet, mens temperaturen i lufta blir kjøligere.

DAG 2
Neste morgen våkner jeg av to måker som skriker og tydeligvis koser seg noe verre nede på vannet. Jeg myser på klokka, som viser ganske nøyaktig fire!!! Er det mulig!?! Jeg snur rompa til, og purker videre i fem timer til. Først når klokka nærmer seg ti, finner jeg mot til å stå opp. Det er på tide med frokost og ikke minst pakke sammen og komme seg videre.

Frokosten består av polarbrød med nugatti, og kokt vann fra innsjøen. Jeg studerer kartet, og beslutter å legge om ruten. Med gårdagens fadese og ikke minst erfaring på hvor ulent og sakte det gikk å ta seg frem slår jeg fra meg Pershusfjellet for denne gang. Den nye ruten går over Kollern, som planlagt, men tar deretter av mot Gjerdingen, inn Syljusæterkollen og Bislingflaka tilbake til fjellstua.

Jeg slenger sekken på ryggen, og regner hurtig ut at det bør ta meg 2-2,5 timer å komme meg opp på 688 moh, der Kollern ligger. Det er lite å se på vei opp, så det blir mye tid til ettertanke og filosofering – og ikke minst kjenne på såre tær og stive nakkemuskler. Ikke vanskelig å skjønne at her bruker jeg kroppen ganske anneledes enn i et treningsstudio 🙂
Like før toppen kryper stien inntil en liten putt. Denne er kanskje 30-40 meter i diameter og er den minste av tre, som kalles Kollernputtane. Jeg vrenger av meg ryggsekken i en tørrere del av myra, og river av papiret på en Kvikklunsj som spyles ned med vann fra Ålsjøen. Mens jeg står her å samler krefter hører jeg plutselig noen skikkelige vingetak i andre enden av myra. Fra en tretopp letter en ørn, som kretser halvannen gang før den seiler vestover. Et mektig syn.

Det slår meg at all lyngen er rimelig fri for både blåbær og tyttebær. Der i mot er det mye molte, om enn bare kart foreløpig. Jeg mimrer litt fra mine barndomsår, da jeg var med på moltesanking – og trekker litt på smilebåndet der jeg trasker videre…

688 MOH
Ganske nøyaktig 2 timer og 10 minutter seinere er jeg på Kollern. Været er upåklagelig, og jeg kan se så langt øyerekker i alle retninger. Helt, helt fantastisk. En kamerat av meg (eller var det hans bestefar?) pleide å si: «Jeg ville ikke vært fattig for en million!» Må si det uttrykket fikk ny mening her. Det høres ut som om jeg har besteget det fjellet, også er jeg ikke over tregrensa en gang. Men det er sant, dette ligger så pass høyt i Nordmarka at du ser inn mot Kikut og gud veit hvor langt vestover.


Klikk på bilde for å laste inn en høyoppløst versjon du kan studere bedre – zoome og scrolle.

Toppen av Kollern er som et stort svaberg. Et platå. Jeg kan like gjerne ta lunch her, så jeg finner ly for vinden og drar frem gassblusset. Lammepølser smaker godt nå, samme med den siste flaska med Battery. Resten av turen er jeg prisgitt det naturen har å by på – hvilket ikke er lite, men gjerne myrete har jeg sett.

Etter en times tid med deilig mat og en strekk på ryggen, begynner turen ned mot Gjerdingen. Jeg passerer flere hogstfelt, og forventer nesten at jeg skal gå på noe huggorm. Noe jeg til min store overraskelse ikke så på hele turen. Vel nede ved Gjerdingen går jeg først helt ut på odden for å se om det er mulig teltplass på enga der, men den er inngjerdet så gresset er like høyt som meg. Jeg hadde nettopp gått forbi en grei teltplass, og da jeg så regnværet som var i anmarsj var det kanskje like greit å satse på den som å gå videre. De første dråpene var i grunn fullt regnvær, så jeg småløp ned bakken og fikk dratt opp presseningen. Med teltet under, ble det både lunt og koselig.

Nærmere klokka ni blir det oppholdsvær, og sola stikker frem. Jeg finner en del bjørk som er lagt ned sammen med annen rydding i skogen, og får etter hvert ordnet et riktig bra bål. Det blir en pose med Real turmat, torskegryte, og en kopp kaffe. Etter på drar jeg frem fiskestanga, og prøver meg litt med mark. Men det er stille. Da klokka nærmer seg halv tolv, kjenner jeg det er på tide å kaste inn håndkleet. Neste dag skal jeg kun kose meg her.

DAG 3
Det blåser. Det er kjølig, og høst i lufta. Vinden kommer rett inn sørfra. Jeg bruker dagen til å gå igjennom noe utstyr, bytte fiskesene på snella, kokse meg med kaffe, fiske og går en liten tur i den retningen jeg skal i morgen. Det blir mye kaffe, sjokolade og god mat. Beina får luftet seg skikkelig, og skoa tørker fint i vinden. Mot ettermiddagen blåser det opp ytterligere, og jeg må forsterke presseningsfestet bak med tømmerstokk og steiner for å forhindre at den blåser opp. I det jeg begynner med middagen, ser jeg det legger seg tjukt og grått på andre siden av Gjerdingen. I det jeg har frest ferdig middagen, snurring og asiatisk wok, kommer de første dryppene. Det er bare å rydde sammen, og ta med seg maten inn i teltet. Der blir jeg resten av dagen, og svner etter hvert ganske tidlig.

DAG 4
Det har regnet hele natta, og til god ut på morgenkvisten. Dette er siste dagen, og jeg har ikke planlagt stort da jeg skal hjem og møte ungene. Så det blir en enkel, men solid frokost og pakking av utstyr. Jeg merker nå at sekken er noen kilo slankere og turen opp til Bislingen Fjellstue går betydelig raskere en beregnet. De 4 kilometerene ble vel tilbakelagt på ca 2 timer.

Jeg kan virkelig anbefale Nordmarka, men jeg har vel funnet ut at det lønner seg å holde seg til traktorveier, godt merkede stier og evtuelt skogsbilveier – enten til fots eller på sykkel. Så finner man seg en god leirplass, og legger heller inn topptuerer og det man vil se på dagsturer ut fra leiren. Det ga lite å gå i tjukke skaugen og de våte myrdragene med 35-40 kg på ryggen… Annet en antakeligvis god trening 😉

God sommer til alle! Jeg drar nå med Martine, Oscar og Fredrik på kanotur på Fjorda i fem dager! Vi gleder oss!

– Roger

Da er turen tilbakelagt. Det var en fantastisk opplevelse. Ikke alt gikk som planlagt, men det er også litt av sjarmen å måtte improvisere.

Jeg startet fredag ettermiddag på Bislingen Fjellstue, og gikk til Ålsjøsæter hvor jeg tilbrakte første natta. Lørdag gikk jeg over Kollern og ned til Gjerdingen. Der ble det leir til mandag morgen, hvor på jeg gikk en runde slik at jeg kom inn over Bislingflakene hjem.

Turrapport og bilder kommer!

RF

20120723-154923.jpg

Nettopp hjemme fra ei styrkeøkt på Avancia i Ski. Sitter å «glåmer» på nettsidene til Statkart.no, og sutter på en hjemmelaget iskaffe på fløtebase *NAM* (Oppskrift: http://askgeorgie.com/?p=2890 ).

Iskaffe Mocca

Jeg valgte en litt mindre sunn variant av en oppskrift hos http://askgeorgie.com/?p=2890 Bilde er også derfra, da det så en smule bedre ut 😉


Det har blitt litt lite turer i sommer. Neste helg er min siste før jeg skal ha barna i 4 uker. Begynner å bli lei snarturene til Bjørkmannstjern, selv om det er en stille og flott naturperle 15 minutter fra parkeringen (gapahuken der oppe ble forresten tatt av Dagmar også).

Fredag den 20. starter jeg ferie, og kjenner det hadde gjort seg med en alenetur i marka. Så jeg fester blikket på Brandbus yttergrenser, og studerer området innover mot Trevatn. Det kunne sikkert ha vært en fin tur, men det slår meg at det fins ikke mange tjern eller vann før man er helt fremme ved Trevatn. En og annen putt, men noe å fiske i… nei…
Hum, tidligere i vår kjøpte jeg jo helårskort i Lunner Almenning og i OFA-området. Og en tur i Nordmarka, om enn for bare et par netter, frister jo.

Jeg bruker Norgeskartet og leter litt rundt, til jeg finner et godt utgangspunkt fra Bislingen fjellstue litt sør for Mylla. Videre sørover herfra ser det ut til å være godt med skogsveier, stier og vann. Pershusfjellet fanger min interesse, og på østsiden ligger Skarvvaten, Buvatn og Pershusvaten helt inntil hverandre. Et Googlesøk gir meg noen bilder og omtaler fra området, og beslutningen er tatt. Utsikten fra Kollern ser ut til å være flott, så den opprinnelige ruta ned til Gjerdingen skrinlegges. Det er ca 1 mil å gå, så 2-3 timer må jeg sannsynligvis regne med i ulent terreng med ditto oppakning på ryggen.

Bislingen - Butvatn

Her ser vi den planlagte ruten fra Bislingen til Buvatn


Jeg har også veldig lyst til å gå over Pershusfjellet, fra syd til nord, men antar det blir en vel lang tur. Jeg har tross alt bare lørdag og søndag til rådighet, og det vil legge en ekstra mil på ruta – slik at totalen blir ca 3 mil. Det er meningen jeg skal fiske, slappe av og nyte naturen. Men jeg klarer ikke helt å legge tanken bak meg, så jeg lar det ligge i bakhode og sørger for å ha muligheten åpen med en dagstursekk (denne lager jeg enkelt med sidelommene fra min Bergans PowerFrame 130+).
Utsikt fra Pershusfjellet. Linket fra Kjentmenns forum.
Utsikt fra Pershusfjellet. Linket fra Kjentmenns forum.Bruker: ninadidriks1

Bilde ligger på skiforeningen.no og er tatt av Erik Unneberg.
Bilde ligger på skiforeningen.no og er tatt av Erik Unneberg.

Statkart har jo kommet med en ny kartserie i plast, som nå gir hele 4 kartblad på ett. Kjøpte et over Østmarka i fjor, og det er glimrende. Nordmarka i dette område, mener jeg før ville ha krevd to kartblad (uten at jeg tørr være påståelig på det). På sidene til Statkart kan man enkelt bestille de nye kartene, og jeg er ute etter Nordmarka nord som heter 045. Bestiller dette og Femunden.
Link til siden: http://www.statkart.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=5644

Så da gjenstår det bare å gå igjennom pakklista, shoppe mat og sjekke fiskeutstyret.

– Roger

Fredag som var så ikke videre trivelig ut. Regnet høljet ned store deler av dagen, avbrutt av lett duskregn. Arbeidsdagen ble startet en time tidligere, da Kristian Røste hadde bedt me med på fisketur i Østmarka. Hellig overbevist om at det skulle klare opp, så jeg lys i tunnelen – og kl 15 skulle helga starte. Men nei da, et ekstra oppdrag på tampen gjorde susen – særlig når man er i Asker og skal til Oppegård er dette «gull» – not! Klokka ble derfor 16 før jeg dro fra Nesøya, og visste allerede da at ettermiddagen var føkka. Trekningen hjem til Kolbotn tar normalt 30 minutter, men i rushen kan man jo bare glemme det. På toppen av det hele sto det like gjerne en trailer å sperret deler av Opera/Bjørvikatunnelen. Ikke mindre enn 2 timer seinere var jeg endelig hjemme.

Det positive var at regnet hadde avtatt. Kristian møtte jeg ved avkjøringen ved Klemetsrud/Enebakk. Bruno, en kul blandingshund, satt i buret sitt og var klar for tur. Fra parkeringa ved Vangen, hadde vi en halvtimes gange i lett skogsterreng, på oppmerket sti. Vi kom frem til fire, fem hytter som lå usjenert til for hverandre. Enkle og små, men intime og koselige hytter – slik hytter skal være. Gass, parafinlamper og vann i bekken.

Det var på med fiskeutstyret, og ned til vannet bar der. Fisken beit villig på både spinner og mark denne kvelden. Ikke de store sakene, men det ble 3 abborpinner og et par ørreter. Alle under spisestørrelse, og ble pent satt ut igjen.

Kristian fyrte opp pølsegryta, og trakk ølpølser… Winerpølser trekt i øl! Det luktet fantastisk, men jeg må innrømme at det smakte lite øl. Anbefaler derfor heller å ha øl i glasset 🙂

Stillheten på verandaen var til å føle på, og da lukten av sommer blandet seg med kokt kaffe – ja da er det bare godt å leve.

Takk for en fin tur!

RF

20120702-083257.jpg