Archive for the ‘Tips og tricks’ Category

teltfyring

Å koke mat i telt er ikke bare bare. Man skal være oppmerksom på kullosfaren. Kullos er karbonmonoksid, som binder seg til blodcellene og gir mindre plass til oksygenet. Symptomene kan forveksles med dehydrering, da det også i denne forbindelse er snakk om hodepine, svimmelhet og tung pust. Halveringstiden i kroppen er 4-6 timer, og i værste fall kan kullosforgiftning føre til døden.

Ved matlaging og smelting av vann kan verdiene komme opp i 400-700 ppm. Men også lavere verdier er skadelige for helsen, dersom man utsettes for dette over lang tid. Typiske eksempler er kanskje på lengre vinterturer, og personer som er inne til militærtjeneste. På vinterturer lager man gjerne mat inne i teltet, og man trenger også å smelte snø. Dette er aktiviteter som man bør vurdere å gjøre i ytterteltet, eller ved å lufte godt (og da mener jeg med teltet relativt åpent. Ikke bare gode luftekanaler). I militæret fyrer man ofte hele natta, med rullering på fyringsvaktene og det er gjerne flere personer i teltet. I tillegg har man teltet lukket, for ikke å slippe ut lys. Dette er imidlertid helsemessig svært betenkelig.

Anbefalt/ normal mengde er så lite som 35 ppm karbonmonoksid. Kullosen foråsakes først og fremst ved smelting av snø og ved matlaging, fordi varmeeffekten reduseres. Rein fyring på primusen for å ha kosevarme er ikke farlig.
God tur – ser ut til at påskeværet kom tidlig i år 🙂

– Villmænn

Advertisements

I går kveld prøvde jeg ett av mine egne kuldetips – hjemme…

Varmeflaske

Jeg var rett og slett skikkelig små-uggen. Lett forkjøla, snufset og iskald på beina krøype jeg til sengs. Men det er rett og slett umulig å sove, når man har frostrim rundt tærne. Så husket jeg at barna hadde fått varmeflasker til jul. Og joda, på benken lå den ene. Jeg fylte den med varmt vann, og krøyp under dyna igjen. Men det hjalp liksom ikke. Føttene ble varme mot flaska, men det føltes like kaldt. Så jeg ble liggende å snu flaska rundt, ta den litt over tærne, litt under fotbladet, litt rundt anklene – og slik holdt jeg nok på i gode fem minutter, fullstendig resultatløst. (Lurt å vite om varmeflasker – sikkerhet, barn osv. På disse sidene kan du også få strikkeoppskrift til varmeflasker.)

Så tenkte jeg på hva jeg hadde skrevet i forrige innlegg her på bloggen. «Vi har en normal kroppstemperatur på 37 grader, men det er variasjoner ut i lemmene. Det er hjernen som styrer varmen, og den prioriterer vitale organer – armer og bein står ikke på den lista. Dersom kjernetemperaturen synker med 1-2 grader, vil temperaturen ute i tær og fingre faktisk være så mye som 6-8 grader kaldere. Da fryser du!» Så selv om jeg ikke følte meg kald ellers på kroppen, så var det kanskje nettopp det jeg var?!? Derfor tok jeg varmeflaska og la den mellom magen og brystet. Ha ha, det var helt utrolig. Effekten lot ikke vente på seg! Jeg juger ikke om jeg sier at det tok mindre en ett minutt før jeg var varm på beina, og sparket av meg ullsokkene!!!

Så nok en gang: Fyser du på armer og bein, så er det ikke sikkert det er der du trenger mer klær/ varme!

– Villmænn

Temperaturen ute nå gjør dette innlegget passende synes jeg. Dette er tips jeg har tatt med meg fra tiden i Forsvaret, og utallige turer helt fra mine yngre dager i speideren og frem til i dag.

galdhopiggen

BRUK LUE
Helt fra vi blir født får vi høre “ta på deg lue”, “lue er viktig”, “det største varmetapet kommer fra hode”. Vel det er en sannhet med modifikasjoner, og jeg skal forklare hvorfor – men jeg sier det likevel: “bruk lue” 🙂

is-i-skjegget

KROPPEN VÅR
Vi har en normal kroppstemperatur på 37 grader, men det er variasjoner ut i lemmene. Det er hjernen som styrer varmen, og den prioriterer vitale organer – armer og bein står ikke på den lista. Mao vil hjernen sørge for mindre blodtilstrømning og ergo mindre varme til hender og føtter, dersom det er eneste måte å holde på kjernetemperaturen i lunger, hjerte osv. Av Forsvaret lærte jeg at dersom kjernetemperaturen synker med 1-2 grader, vil temperaturen ute i tær og fingre faktisk være så mye som 6-8 grader kaldere. Da fryser du!

HJERNEN
I tillegg er det slik at hjernen, eller blodårene i hode ikke kan trekke seg sammen eller utvide seg. Hjernen og hode MÅ ALLTID ha 37 grader. Vi er da tilbake til innledningen, “bruk lue” – ikke fordi varmetapet nødvendigvis er stort men fordi den “lille kula” må ha konstant temperatur. Det enkleste er da lue. Se det gjerne som kverulering og ordkløveri, men det er en liten og vesentlig forskjell i teorien…

Men de fleste av oss klager gjerne på for dårlige sko, tynne votter e.l. dersom vi fryser. Og det er “vondt” og ubehagelig å fryse på tær og fingre. Det er skår i gleden når du er ute vinterstid. Men i steden for bedre sko, tykkere sokker osv. prøv heller med ullstillongs, ulltrøye en ekstra genser – og ja helt riktig… Lue. Kanskje en ekstra genser i tynt Merinoull eller Alpakka.

bal

ØKT FORBRENNING, MER VESKE
Når det er kaldt øker også forbrenningen i kroppen – på godt og vondt. Økt forbrenning gir mer varme. Har du ikke noe å forbrenne tar kroppen av de lagrene du har, men du vil fryse lettere/ fortere. Har du mulighet til å spise og drikke gjør du det. På tur trenger du masse karbohydrater, og det finner du ikke i naturen. Proteiner er bra ved restitusjon, men er tyngre å fordøye og krever mer veske. Med økt forbrenning svetter du også mer. En utfordring i kulden er at du ikke føler deg hverken spesielt svett eller tørst når det er kaldt. Man kompenserer for dårlig for vesketap, og i en utfordrende situasjon kan du risikere dehydrering. Det går like fort i ekstrem kulde som i ekstremt varmt klima – bare at du gjerne ikke merker det (så det er lurt å kjenne til symptomene på dehydrering).

For å unngå ubehag og frostskader bær du beskytte de områdene hjernen nedprioriterer – hender, ansikt, beina og skrittet (hjernen bryr seg ikke like mye om “veslegutt” som det du gjør selv he he). En venn av meg tar gjerne en engangs vottevarmer, en slik ut tar ut av en liten plastpose og “knur” litt på den – og legger denne strategisk i trusa. Kanskje ikke dumt.

FÅ VARME
Ved lettere frostskader kan du varme hendene i armhulene, munnen o.l. Føtter kan du f.eks. varme på magen til en venn. Har du mulighet til å komme deg innendørs er det bra, og bruk lunkent vann (maks 41 grader). Man skal ikke massere frossen hud, og beskytt den mot slag og trykk.

SØK LY
Noen har med seg folie i sekken. Jeg snakker ikke om grillfolie, men en stor folie som er beregnet på å “rulle” rundt hele kroppen. Disse fås løst eller er ofte med i såkalte overlevelsespakker. Den reflekterer kroppsvarmen og stenger luften inne.
Søk ly for vind og vær, og grav deg ned om mulig. Er du under tregrensen kan du ofte finne naturlig beskyttelse under grantrær med lave, tette greiner.
Kan du få gjort opp bål er det selvsagt et stort pluss. Har du utstyr til å sette opp en huk eller levegg vil den fange og reflektere så mye varme at du kan oppleve plussgrader i huken, selv om det er mange kuldegrader på den andre siden av bålet. Henger du folien i taket vil dette refektere varmen bedre. Kan du i till egg henge noe forran åpningen (som presening e.l.), slipper den varmen inn men ikke ut – og det blir behagelig varm.

FLERE LAG
Tilbake til bekledning er det flerlagsprinsippet som gjelder. Ull nærmest kropp, deretter et tynt lag til med ullgenser eller fleece da dette trekker svetten bort fra kroppen. Ull innerst, fordi ull har en fantastisk evne til å holde på varmen også i våt tilstand. Bomull og polyester er uegnet nærmest kroppen i kaldt vært – du bruker da unødvendig mye kroppsvarme på å tørke plaggene. Faktisk virker plaggene kjølende, og er ypperlig i varmere strøk for å redusere kroppstemperaturen. Stormberg er en av mange som lager ullundertøy. Her f.eks. er en høyhalset overdel med glidelås og 70% merinoull. Sjekk også ut Missing Link sin Lars Monsen kolleksjon. Jeg fikk en fantastisk deilig mellomlagsjakke av min kone til jul.

TIPS I KULDA
1. Lagprinsippet består av tre gunnregler. Varmt innerlag (ull), nytt lag med noe som transporterer svette (ull eller fleece) og ytterst skallbekledning (vannavvisende, vinntett osv.).

2. Husk at varmen ligger i luftlagene. Bruk klær som er litt romslige. Det gir best isolasjon, og god bevegelsesfrihet.

3. Det er smart å velge klær som gir mulighet for å lufte ut overskuddsvarme og svette/ fuktighet. En hette med pels vil bryte vinden, og er derfor lunere enn uten pels. Personlig sliter jeg med å unngå å svette for mye, og har alltid med meg tørre klær uansett. stopper jeg sørger jeg for å tørke det værste, og tar på tørt. Når jeg skal videre biter jeg i det sure eple, og tar på igjen kalde, våte klær – det går fort over når du har fått opp aktivitetsnivået. Her kvier de fleste seg, men dette er gullverdt og det eneste som gjør at du kan være ute i flere dager (uten ekstra oppakning eller andre muligheter). NB ta aldri med vått tøy ned i soveposen! Det siste du ønsker er å sove i en våt pose. Sokker og evt såler fra skoene kan gå, men ikke større plagg.

4. Bruk lue.

5. Romslig fottøy er en stor fordel. Bruk riktige strømper og såler. Ullsåler og -sokker er lurt, men i Goretex hører jeg man helst skal benytte tekniske sokker. Styr i hvertfall unna bomullssokker. De samler fotsvetten, og du vil fryse!

6. På hendene bruker jeg hjemmestrikkede ullvotter med goretex vindvott uten på. Jeg fryser lett på hendene, men da jeg prøvde dette under 26 minus i fjor var jeg god og varm! Hansker er kaldt – hver finger må varme seg selv…

7. Bruk kuldekrem (kuldekrem eller kuldekrem?). Unngå barbering og ansiktsvark. Dette fjerner hudens naturlige fettlag og små vannperler ligger seg i porene (perfekt grunnlag for forfrysning).

8. Er det mulig så hold deg i bevegelse. Setter du deg til blir du bare kaldere.

9. Ha med deg ekstra genser eller jakke, hvis du skal forholde deg i ro.

10. Snøspade.

11. Skal du sove ute? Husk ett isolerende lag under tilsvarer 2 over…

God tur!

-Villmænn

Det begynner å bli mange uker siden forrige blogpost, men nå er det jul og det skjer litt igjen – heldigvis 🙂

I morgen, lørdag, satser jeg på en pilketur til Lunner.
Tidligere i kveld, etter en rask inspeksjon av utstyret, tok jeg med meg spade, bor og mais og dro ut. Planen er å fore i hullene, i håp om bedre bett i morgen.

Da jeg la av gårde viste gradestokken ca 15 blå og det var ganske friskt ute. Jeg dro bilen godt ut i snøfonna på parkeringsplassen, og tok på meg godt med klær og ei skikkelig ørelapplue (bedre kjent som BF). Turen inn til disse vannene tar 15-20 minutter. Til alt hell hadde bonden vært til skogs med en stor traktor, og dette ga et hardt og fint underlag. Med spade i ene handa og isbor i den andre la jeg i vei. Den drivhvite snøen lå tungt på trærne, og ga både lys og en litt trollsk stemning der jeg vandret innover. Det knirket godt under føttene i den kalde snøen.

20121228-234755.jpg

Bonden hadde tydeligvis hentet seg juletre. Ved veis enda kom det tydelige spor av et dratt tre, nesten som i en film. Snøen og landskapet rundt virket urørt og fantastisk, nesten litt magisk. Alle kontrastene i vinterkvelden var uvirkelig skarpe og klare.

Videre innover i skogen gikk jeg i snøen, men det var ikke mange minuttene ned til vannet. Der jeg gikk var det tydelige spor etter skogens konge. Det gikk elgtråkk opp og ned stien og ut til alle kanter. Det var flott, men samtidig ble jeg også litt spent på hva jeg eventuelt kunne gå på – for her var det mye trafikk.

20121228-235017.jpg

Nede ved vannet kikket jeg litt rundt meg, lokaliserte oset og styrte godt unna.
Jeg slengte av meg dunjakka, i visshet om at jeg kom til å bli god og varm av borringa. Faktisk var den røde fleecegenseren små våt av svette allerede. Det første hullet dro jeg bare 4-5 meter fra land, og det var bare sand og gjørme. Litt lengre ut gikk det vesentlig bedre. Jeg tok spaden og gikk opp en middels stor sirkel, og slo på åtte hull alt i alt. Snødekket var lett og isen god. Overraskende nok ikke mer en 20-30 cm tykk, men hard stålis så en elefant kunne lett gå over. Jeg fant frem øse og maisboks, og tok en runde å fordelte innholdet.

Tilbake ved hull 1, kunne jeg ikke dy meg annet enn at jeg bare måtte slippe ut i og gjøre noen forsøk. Jeg hadde ikke med annet agn enn det jeg foret med, så mais fikk duge. Det var rimelig spesielt å stå der med tykk lue, med lykt uten på, en genser med bitte små frostperler og lett damp og en helt stille, islagt vannflate omkranset av mørk skog full av tung snø som trykker grenene nedover. En bil duret i det fjerne, men bort sett fra det var det bare meg, pilestikka og ikke noe mer… Etter hvert skjønte jeg vel at dette bar feil vei – «bare en gang til» sa jeg for meg selv. Akkurat som å høre en unge. Nytter ikke veit du. Stillheten brytes av en lyd fra andre sida av vannet. Jeg hever hode og retter lykta i samme retning. Det er så vidt jeg kan skimte en mørk skygge somtrasker over isen. Det er 150-200 meter borte, men jeg skjønner det må være en elg på vandring. Sikkert mer redd en meg, men jeg må innrømme at følelsen er blandet.

Jeg pakker utstyret og setter kursen hjem, og håper på en flott lørdag. Det viktigste med turen blir ikke å få fisk, men å kose oss ute med pilking, pølser på bålet, kakao og masse frisk luft.

Avslutningsvis vil jeg gjerne dele noen tips ved isfiske. Jeg er ingen storfisker, og er ydmyk for å kanskje si noe feil. Kom gjerne med tips og innspill.

Dette bør/ må du ha:

Av utstyr trenger du et isbor, en øse med hull i til å fjerne slaps fra hullet, pilkestikke eller noe å ha nok sene på (0,20 mm pleier å holde). Til agn fungerer hvit og rød maggot bra, gjerne i kombinasjon – og du må ha kroker å feste de på. Her kan du benytte mormyshka eller krok og røyeblink. Kroker i str 8-12 fungerer bra. Annet egnet agn er meitemark, kunstig agn, akkar og reker.

Til røye og ørret, som jeg foretrekker å fiske etter, er blink, mormyshka og mark/ maggot fint.
Bink med en krok ca 10 cm under med maggot på er røyemat. Røya er nysgjerrig og kan være aggressiv. Slipp blinket helt i bunn, og la den dunke litt mot steinene eller virvle opp litt bunnslam. Trekk den opp med en jevn bestemt bevegelse, og gjenta prosessen. Kikker du i hullet, og røya svømmer forbi kan du forsøke noen raske lange drag. Røya kan forsvinne, men kommer ofte tilbake og er mer bitevillig. Mark er fint etter ørret.
Fisker du med mormyshka skal du ikke ta lange drag, men lirke den sakte opp 30-40 cm ved å vri litt i håndleddet fra side til side. Begynn rett over bunnen og prøv i ulike høyder om du ikke får napp.

Kunnskap om vannet du fisker i er heller ikke dumt. Sjekk diverse nettsider, den lokale fiskeforeningen og eventuelt om noen vil dele verdifulle tips. Napper det så gir du et bestemt tilslag, men ikke røsk til. Lag deg en liten klepp til å få fisken sikkert opp av hullet.

For å unngå å bli altfor kald på hendene når du rensker fisken, kan vanntette arbeidshanser være tingen. Tidligere fikk mm dette bl.a. hos Gran Jern og Hage, og jeg vil tro at de fleste tilsvarende forretninger og sikkert større bensinstasjoner selger dette – for ikke å glemme bilrekvisita som Biltema, Torshov osv.

Cato Bekkevold har skrevet en god artikkel om isfiske for Elbe.

Mvh
Villmænn

For en tid tilbake bestemte jeg meg for å anskaffe meg et sett med bryner. Etter å ha sjekket litt på nettet, falt valget på Smith’s Diamant Lux slipesett.

20120515-230910.jpg

Dette hadde de på XXL, og nettsidene sier følgende:
«Smith`s Diamant Lux slipesett en rask og sikker måte å oppnå best mulig resultat når du sliper kniven din. Ved hjelp av jiggen oppnår du korrekt slipevinkel hver gang. Slipesettet inneholder også V-formet slipestein for serraterte knivblad, grov og fin diamant slipestein og renseveske som renser og beskytter slipeoverflaten.»

Det er jo mange måter å slipe en kniv på – men hva er riktig? Så jeg forhørte meg litt og sjekket er utall filmer på YouTube. Det som overrasket meg mest var kanskje hvor mange ulike måter og meninger det er. Det vil si, jeg tror kanskje ikke jeg fant så mange med forklaring på hvorfor de gjorde det nettopp slik og ikke sånn. Bort sett fra en film. I tillegg til å forklare vinkler mm. forteller den også hvorfor du skal slipe mot eggen og ikke med/til. Vil du holde turkniven eller kokkekniven din godt vedlike fra råder jeg virkelig å bare hoppe på den første og mest sette filmen på YouTube – det er mange måter å ødelegge et godt håndtverk på!

Denne filmen er en av de bedre (ikke teknisk film/bildekvalitet) i sin forklaring på hva og hvordan man skal og ikke skal slipe en kniv.

Fjellvettreglene ble introdusert på bakgrunn av en rekke ulykker som skjedde påsken 1967, da 18 personer omkom i fjellet. Etter denne påsken satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Som et resultat av dette ble kampanjen «Aksjon fjellvett» lansert under mottoet «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». Fjellvettreglene ble revidert og relansert, og det ble satt i gang kampanjer for å spre kunnskap om fjellvett gjennom mediene og trykksaker. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, selv om enkelte kritiserte organisasjonene for å skremme folk fra fjellet.

Fjellvettreglene (les mer utfyllende om det enkelte punkt hos Fjellvett :
1. Legg ikke ut på langtur uten trening.
2. Meld fra hvor du går.
3. Vis respekt for været og værmeldingene.
4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
5. Lytt til erfarne fjellfolk.
6. Bruk kart og kompass.
7. Gå ikke alene.
8. Vend i tide – det er ingen skam å snu.
9. Spar på kreftene og grav deg ned i snøen om nødvendig.

Gjennom mange år har fjellvettreglene blitt presentert på NRK. Reglene har blir sendt på radio siden 1969 og på TV siden 1972, ledsaget av et musikkstykke mange ennå assosierer med fjellvettreglene. Musikken er en instrumentalversjon av «Daydream» spilt inn av Frank Pourcel og hans Grand Orchestra.
«Daydream» er komponert i 1968 av Raymond Vincent, Sylvain Van Holmen og David Mackay. De to førstnevnte var medlemmer av den belgiske rockegruppa Wallace Collection, mens Mackay var deres australske plateprodusent bosatt i London. Enkelte strofer i melodien er hentet fra Svanesjøen av Tsjajkovskij. Originalversjonen av «Daydream» ble spilt inn av nettopp Wallace Collection og sangen var en stor hit i Europa i 1969.
Rundt 1989 ble fjellvettreglene presentert i form av den eplekjekke skiløperen Severin Suveren (spilt av Åsleik Engmark), som det gikk galt for hver gang, men som klarte seg av ren flaks.

[Kilde: Wikipedia]
[Bilde: Image: dan / FreeDigitalPhotos.net]

Hos fjellvett.com finner du også en liste over utstyr du trenger til overnattingsturer i fjellet.

God tur!
– Roger

iPhone og Android App’en NaVida fra Electronic Chart Centre – http://www.ecc.no – gir deg bl.a. turkart rett på din iPhone eller iPad. Kartgrunnlaget kommer fra Statens Kartverk, Geovekst og kommuner. I tillegg får du muligheten til å bytte til andre kart, som OpenStreetMap og Maritime Paper Chart.

Kartblad kan man preloade, slik at man slipper å laste kartdata når man er ute på tur – gjerne med bare edge eller ingen datadekning. Det optimale hadde defor vært om man kunne installert hele kartverket, slik man kan på andre GPS-løsninger. App’en gratis, men det hadde vært interessant å betalt litt for muligheten til å ha kartene liggende lokalt (men hva vet vel jeg om både rettigheter og hva man snakker om av datamengder i så måte).

Jeg testet NaVida på søndagsturen til Snellingen, og må si jeg er veldig fornøyd.
Terningkast: 4

This slideshow requires JavaScript.