Jeg hadde vel knapt begynt på jobb etter ferien, før jeg begynte å vurdere en ny tur til skogs. Fiske slutter jo rundt 15. september, og det brant litt på ei åpen helg i kalenderen – nærmere bestemt 31. august til 2. september.
OFA gir ut en egen fiskebok, som har en flott oversikt over vann, bestand og utsetting av fisk. Min er noen år gammel, så det er nok på tide med en ny. Uansett, jeg bladde litt i denne og kikket litt på kartet. Det var to vann som pekte seg ut i Østmarka, en knapp 20 minutters tur fra der jeg bor. Svartoren ligger like ved Fjell i Enebakk, og er lett tilgjengelig for alle. Her er det blåmerket sti og lett å ta seg frem. OFA har kultivert jevnt og det er satt ut ørret på rundt 500 gram, men også de som har passert kiloen. Fangstrapportene fra Svartoren er få og magre, men det bør være mulig å få noe på kroken.
Svartoren er et merkelig vann, som mest ser ut som en stillestående elv. Dette kommer nok av at vassdraget er demmet opp, med utløp på Fjell-siden. På det bredeste er det ca 40 meter over, og på det smaleste bare 3-4. Vannet strekker seg omlag 4 kilometer innover mot Skjelbreia, og turen over mot Vangen er heller ikke lang. Dette er et Sone 1 vann, og mye besøk gjør det vanskelig å få den helt store fisken her. Foruten mark, fungerer visst nok mørke spinnere og woblere best.
Jeg møtte Kristian på kebabsjappa ved Klemetsrud (Grytelokket), og fikk i meg litt sikringskost før vi dro ut til Fjell. De har fantastisk babb forresten, og er på full høyde med hvis ikke bedre enn Bislett. Nok babb… Fredagen strålte, og vi la i vei med lav sol glimrende gjennom skogen. Vannet så flott ut, og det vaket masse fisk mens vi beveget oss oppetter. Det var faktisk en del insekter i lufta, men det kan også ha vært maur, bær eller vannfluer av noe slag den gikk etter. Etter en drøy halvtime langs stien finner vi en fin plass ute ved vannet. Et slags berg som fremstår som ei diger øy ligger der litt sånn adskilt fra stien og skogen på denne siden. Sola er rask på hell, og innen vi har fått av oss sekkene og lesket oss på en iskald øl er skumringen et faktum.
Vi setter fart på å få opp soveanordninger og sanking av ved for kvelden. Kristian bruker sånn ca 6 sekunder på å få opp sitt telt – et slags popup telt som ordner seg selv så for det kommer ut av trekket. Jeg tukler litt lengre med en hengekøye, som jeg selvsagt ikke har åpnet før, ikke har brukerveiledning til eller sjekket om alle deler er med. Typisk meg med andre ord. Men det hele er svært logisk og godt gjennomtenkt, og snart er løsningen på plass.
Vi får fyr på bålet, og mens mark og dupp ligger rolig på det blikkstille, svarte vannet blir det middag. Begge har hatt en lang dag med jobb, pakking og diverse, så vi gjør det svært enkelt med pølse og lompe. Vi hører aktivitet fra vannet, men det er lite å få. Praten går rundt bålet til nærmere midnatt, før vi kryper til køys.
Lørdag våkner vi til mer fantastisk vær, og etter å ha satt til livs 800 gram bacon og ditto mengder egg og kaffe, legger vi ut på en tur med stang og fotoapparat videre oppover Svartoren. Det er ikke lange stykke vi går før vi kommer til flåta som er satt ut av ØX. Med denne kan du trekke deg over til den andre siden, og fortsette turen. Vi stopper jevnlig og svinger stanga, men fisken vil bare ikke ha det vi byr den.
Tilbake i leier’n forbereder vi i stede et måltid som danker ut gårsdagens pølser med godt mon. Jeg hadde tatt med nesten 1 kg marinert entrecote fra Brandbu Pølsemakeri. Så med kjøtt på rista, grønnsaker i panna, ris i kaffekjelen og saus på primusen lå alt til rette for en helaften for guder. I glassene ble det Gammel Opland, som fungerte like godt til entrecote som til rakfisk.
Temperaturen holdt seg godt, og med godt med ved og god varme fra bålet var det en fryd å bare nyte stillheten mens vi så månen stige over tretoppene. Det var skikkelig klarvær, og månen ga oss masse lys som kastet lange skygger ut i landskapet.
Ut på morgensiden kom det ei skikkelig regnskur, men innen vi brøt leir hadde alt tørket godt opp. Oppsummering av fiske ble en liten ørret og en liten abbor, som fikk beholde friheten…
Øvrige bilder fra Svartoren, i Østmarka:
– Villmænn
Villmænn 